Johanne forelskar seg hovudstups i fransklæraren sin. I eit forsøk på å bevare den gode kjensla, skriv ho ned alt ho opplever. Då mora og bestemora får lese det ho har skrive, reagerer dei fyrst med sjokk over dei intime skildringane, for deretter å bli fengsla av dei litterære kvalitetane i boka. Men kva har eigentleg skjedd mellom Johanne og læraren? Og er det slik at dette bør bli gjeve ut som ei bok?